Skip to content

En totalitær mentalitet

by on 5. August 2011

Av Øystein Sørensen, Professor i historie, UiO

Terroristen og massemorderen Anders Behring Breiviks manifest 2083 – A European Declaration of Independence er gjennomsyret av en totalitær mentalitet.

Manifestet er preget av klipping og liming, med referanser til mange ulike forfattere og med varierende intellektuelt nivå. Men det går likevel an å se en viss helhet og sammenheng i det. Meget kort fortalt mener Breivik selv at han tilhører en liten elite som har sett den store og ene Sannheten om samfunn, historie, politikk og menneskeliv. Han mener videre at denne innsikten gir ham rett til å skalte og valte med andres liv som han vil.

Ifølge Breivik er Europa, hans primære referanseramme, i ferd med å bli ødelagt. Det eneste som kan stanse veien mot undergangen, er et revolusjonært brudd. Han avviser å arbeide innenfor det demokratiske systemet (som i parentes bemerket ifølge ham ikke har vært ordentlig demokratisk siden rundt 1950). Isteden vil han ha væpnet revolusjon og revolusjonær borgerkrig.

Breivik har meget grundig identifisert sine viktigste fiender, selve Skurkene som er skyld i at Europa nærmer seg undergangen: En politisk korrekt venstreelite i Europa («kulturmarxister» i Breiviks terminologi) og muslimer. Det er også en sterk konspirasjonsteori inne i fortellingen: Den europeiske eliten og muslimske ledere har gått sammen i en gigantisk konspirasjon for å ødelegge europeisk kultur og tradisjon. Det viktigste virkemidlet deres er masseinnvandring av muslimer.

Men Breiviks revolusjonære oppstand tar ikke sikte på å redde det bestående. Han vil skape noe nytt, et europeisk idealsamfunn slik han vil ha det.

Det som mer enn noe annet gjør dette idékomplekset totalitært, er at Breivik mener at han har rett til å ta i bruk alle midler for å sette sine ideer igjennom. Om nødvendig vold og terror i masseomfang. Han, og de han måtte ha av meningsfeller, mener seg å være hevet over alle andre mennesker. Enkeltmenneskers liv betyr ingen ting i den store sammenhengen de ser for seg.

Breivik er, som andre små og store totalitære tenkere, preget av det vi med Zygmunt Bauman kan kalle gartnerimpulsen. Gartneren vil ha en ren og harmonisk have, og for å få det, må han luke ut ugress. Breivik og hans meningsfeller må luke ut alle mulige og virkelige fiender som kan forstyrre renheten i samfunnet. En annen måte å si det på, er at Breivik forsøker å leke Gud. Han vil bestemme hvem som er fiender og hvem som er venner, han vil bestemme over liv og død.

Breiviks ideelle, rene Europa skal være et Europa uten muslimer og uten islam. Historieskrivningen i manifestet er en historie med helter og skurker, en historie i hvitt og svart, der det hvite er det kristne Europa og det svarte er den islamske verden. Breiviks ideelle Europa skal også være et Europa uten venstreradikale aktører og meninger. Marxister (slik Breivik definerer dem) skal likvideres uten videre, og mer allment skal mennesker etter forgodtbefinnende drepes eller deporteres i tusen- og milliontall. Ikke-marxistiske «ekstreme liberale» skal – kanskje – få lov til å leve, men da må de bo i egne storbygettoer.

Breivik er ikke nynazist. Han er uttalt venn av Israel og jødene, og han er (eller rettere sagt var) frimurer, for bare å nevne to prominente fiendebilder i så vel gammel som ny nazisme. Ikke er han spesielt mye preget av en overordnet biologisk tenkemåte heller. Skal man henge merkelapper på hans totalitære forestillinger, kan man godt kalle ham høyreekstrem eller ekstremt høyreautoritær. Men ingen av disse uttrykkene fanger helt opp det sterke elementet av væpnet revolt og revolusjonært brudd man finner i manifestet. Breivik er ikke noen fascist i klassisk italiensk Mussolini-forstand. Men det er sentrale elementer i hans tankegods som tydelig tangerer enkelte strømninger i europeisk neofascisme etter 1945. Det gjelder dyrkelsen av vold. Det gjelder også idealene som blir stilt opp, i all korthet europeisk historie, kultur og sivilisasjon. Eller rettere sagt et spesielt utvalg og en spesiell tolkning av europeisk historie og kultur.

Et sentralt element er kristendommen og kirken, i Breiviks tilfelle en tradisjonalistisk, hierarkisk kirke som skal samle og omfatte både katolikker og protestanter. Både kirken og samfunnet for øvrig må ta et grundig oppgjør med alt som heter feminisme og utagerende umoral.

Breiviks ideal er et patriarkalsk og autoritært Europa, i siste instans styrt av en selvbestaltet elite. Han forestiller seg en europeisk føderasjon, et slags utvidet super-EU. Innenfor de rammene som eliten setter, skal det være et begrenset politisk demokrati i føderasjonen. Mer konkret skal det opprettes et «konservativt vokterråd» som skal passe på at det begrensede demokratiet ikke sklir ut. «Massedemokratiet» i Vesten får mye av skylden for alt som har gått galt etter 1950. Til tross for Breiviks holdninger til muslimer, er hans ideelle styringsmodell ikke så langt unna Khomeinis politiske system i Iran.

Eliten skal nærmere bestemt være en hemmelig, strengt hierarkisk ridderorden. Breivik hevder å representere en slags moderne utgave av Tempelridderordenen og er forsiktig uttrykt meget opptatt av alt som har å gjøre med grader, ritualer, symbolikk, medaljer og utmerkelser i den angivelige ordenen. Det er masse obskurantistisk ridderordenmystikk i manifestet, men også denne obskurantismen er politisert.

Den hemmelige ridderordenen skal være fortroppen i revolusjonen og borgerkrigen, og etter seieren skal det nye Europa styres i overensstemmelse med dens verdier. Ifølge Breivik vil den revolusjonære borgerkrigen bli langvarig, gå igjennom mange faser og bli avsluttet med et politisk og militært kupp. Den vil bli kronet med seier, og det nye Europa vil bli etablert, i 2083.

Hadde det ikke vært for terroraksjonen i regjeringskvartalet og massakren på Utøya, kunne man avfeid Breiviks skriverier som merkverdige og ganske avskyelige politiske fantasier av en type man finner mye av på Internett i våre dager. Men i motsetning til de aller fleste som serverer forskrudde politiske fantasier på Internett, har Breivik til de grader satt sine ideer ut i livet. Det gjør at ideene, uansett hvor ondsinnede, ravende gale og intellektuelt lite tilfredsstillende de måtte være, fortjener å bli gått etter i sømmene.

Kronikken ble først publisert i Dagbladet, og er gjengitt med deres og forfatterens uttrykkelige samtykke. All videre bruk må være avtalt med dem.

Advertisements

From → Analyse

Leave a Comment

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: